Du ser på gamle bilder og blir overrasket over å se en mann med brennende øyne, full av ambisiøse planer og underlige hobbyer. Hvor ble det av ham?
Ofte oppløste han seg gradvis i rollen som «ektemann», «kone», «forsørger», «ildstedets vokter», rapporterer korrespondenten til .
Forsvinningen av denne autonome personligheten undergraver selve grunnlaget for foreningen, fordi det ikke er noen igjen å elske – bare en funksjon.
Pixabay
Forhold der en eller begge parter fullstendig gir avkall på sin individualitet, er dømt til utbrenthet. Det er ingen tilførsel av frisk luft, nye ideer, energi fra omverdenen. Man fôrer hverandre bare med det man allerede har innenfor den felles, lukkede sirkelen, og ressursen tømmes raskt.
Psykologer insisterer: en sunn forening er bare mulig mellom to integrerte «jeg». Din oppgave er ikke å oppløses i partneren din, men å bygge en bro til hans eller hennes integritet ved å bevare din integritet.
For å gjøre dette må du regelmessig vende tilbake til deg selv: til dine glemte drømmer, interesser, venner, til alt som gjorde deg til deg før du ble «oss».
Eksperter på samlivsutvikling anbefaler at du øver på å «date deg selv». Sett av tid til å være alene og gjøre ting som fyller deg spesielt.
Du vil komme beriket tilbake fra en slik «reise», og du vil igjen ha noe å bringe inn i fellesskapet – nye tanker, inntrykk, energier. Den personlige erfaringen til de som har gått gjennom å miste og gjenvinne seg selv, beskriver et fantastisk paradoks: Når du blir interessant for deg selv igjen, blir du uendelig interessant for partneren din.
Han ser i deg igjen den mystiske fremmede som en gang fengslet ham, bare nå er det ikke lenger en fremmed, men en dypt elsket og stadig overraskende elsket.
Når du slutter å være en del av et par og blir et individ igjen, får forholdet en ny kilde til styrke. Dere trekker ikke lenger hverandre ned med gjensidige forventninger, men som to sterke svømmere hjelper dere hverandre å svømme fremover. Og denne foreningen av uavhengige mennesker viser seg å være mye sterkere og lykkeligere enn sammensmeltingen av to halvdeler.
Les også
- Hva skjer hvis du slutter å oversette stillheten hans: hvordan pausenes språk blir viktigere enn tusen ord
- Hvorfor du glemmer hvordan latteren hans høres ut: Hvordan hverdagen visker ut de lyse fargene i et forhold
